Levanger Historielag

”Badesaken i Levanger”  og Sjøbadet på Nesset hadde Levanger Historielag satt som tittel på det åpne møte i Rådhuset.
Det var engasjert to foredragsholdere for å belyse emnet.- Det er sjelden at to emner matcher hverandre så godt som her.
I historiefaget ligger det at en skal skue bakover for å lære, og samtidig sette pris på sin historie, og ikke minst: en skal skape glød og engasjement for å skape trivsel for dagens og kommende dagers generasjoner.

Siv Anita Lyngstad Nordgaard fra Steinkjer leverte tidligere i år en masteroppgave som bl.a. omhandlet Sjøbadet. Hun gav følgende utdrag fra arbeidet sitt:
Et navn står sentralt når badehistorien i Levanger skal skrives. Det er Otto Chr. Hiort, født 1850. Han var utdannet lege, og kom til Levanger i 1893 som distriktslege. Han satte badesaken på dagsorden, noe som slett ikke var unaturlig for en med legeutdannelse. Helseaspektet er nemlig en svært viktig del av badestellet.- Det første framstøtet var å bygge et bybad i Levanger med kostnadsoverslag på 6300 kr. Saken ble raskt innstilt. Neste forslag fra Hiort var en egen badeanstalt med varme og kalde bad. Det ble bl.a. argumentert med at et slikt bad, et sjøbad, ville trekke svenske turister ut mot en salt sjø. Det var verbal støtte fra formannsskap og magistrat til dette, og det ble bl.a. opprettet en badekomite med Hiort som formann. Dette  badet skulle plasseres midt mellom Sundbrua og Snekkerberget. Størrelsen på badet skulle være 11 ganger 15 meter. Det skulle være 2 kummer i golvet pluss et avkledningsrom. En restaurant var også med i planene. Kostnadsoverslaget var 10000-11000 kr. Formannskapet gikk inn med 4000 kr. Et rentefritt lån fra Sparebanken ble avslått. Banken skjenket i stedet en gave på 1000 kr.- Hiort forsvant mer og met ut av bildet, i det han ble valgt inn som 1. varamann til Stortinget.

En ny komite kom på plass og fikk inn mer penger. Resultatet var et nytt folkebad, åpent mellom kl 17.00-19.00, to ganger i uka.
12.des. 1934 ble Levanger Sjøbad etablert. Levanger Vel stod bak. De hadde som formål å arbeide for trivsel blant befolkningen. Videre het det at de ville arbeide for å beholde turismen, skape interesse for svømmesporten og framstå  som en sosial arena. Kostnadsoverslaget var 2500 kr. Loddsalg og medlemsskap skulle gi driftsmidler.- 1000-1200 personer møtte opp ved åpningen i 1934.- Sjøbadet ble en sosial suksess og en fin idrettsarena- ”Badesaken” stod tilbake med et bad i folkeskolen.

Steinar Husby, opprinnelig fra Stjørdal, nå bl.a. sekretær i Levanger Vel,  gikk inn i dagens situasjon med stor glød, men som han sa, totalt historieløs om Sjøbadet. Det betraktet han nærmest som en fordel. Det viktigste er å se framover, og det med friske øyne. Han tok utgangspunktet i en diplomoppgave som to arkitektsstudenter, Mari Gennes og Ida Næss, laget i vår med tanke på hvordan Sjøbadet kan framstå. Husby var svært opptatt av hvordan  Sjøbadet og Levanger for øvrig bør møte fjorden. Fram til i dag har vi snudd ryggen til havnebassenget. En morsom, men konkret oppgave kan være å lage et tidevannsbasseng som bør bygges slik at de solende og badende gjestene kan vende blikket mot sør og mot land, og ikke nordover mot fjorden. Husby fyrte av følgende salve: ”Levanger er en fjordby som har glemt at de har en fjord.” Kort formulert er Husbys mål for Sjøbadet at det skal bli et møtested for uhøytidelige treff. Levanger Vel er pr i dag den eneste drivkrafta for å nå dette målet.

                                             Heder til ”grasrotsarbeidere.”

Etter det ordinære møtet samlet leder i Levanger Historielag, Johannes Vongraven, en gruppe ”grasrotsarbeidere” for å gi en påskjønnelse for vel utført arbeid med bokverket ”Husmannsplasser i Levanger og Frol.” Det var Jon Steinar Munkeby, Harald Granaunet, Annar Stubbe, Ottar Røssing, Einar Hojem, Tore A Berg, Bjørn Olav Nygård og Per Anker Johansen.
Leif Kjønstad var ikke til stede.

H.B.

Foto: Hanne Holthe Munkeby

Første rekke fra venstre: Einar Hojem, Harald Granaune, Annar Stubbe, Jon Steinar Munkeby
Andre rekke fra venstre: Tore Berg, Bjørn Olav Nygård, Ottar Røssing, Per Anker Johansen