Levanger Historielag har virket i 10 år. Ingen alder og ikke noe å rope høyt for, vil noen si. Men en liste over lagets arbeidsoppgaver gjennom disse årene får oss på andre tanker. Den viser bredden i virksomheten som medlemmene i laget har drevet i lokalsamfunnet siden starten den 20. oktober 1977.

Vi lar de fire formennene som har ledet laget fram til i dag, slippe til i et mimreoppsett. Så kan leserne selv bedømme kvalitet og kvantitet, og om laget har gjort rett og skjel for seg, og dermed fortjener en aldri så liten markering av 10 års innsats.

BAKGRUNNEN

Tov Solheim, 1. formann i laget (1977-80):

Tanken om å få i stand Levanger Historielag sprang vel ut av den bølgja som rulla framover på 1970-tallet: Å finne sine eigne røter – å ta vare på sin identitet – å finne seg sjøl. Dette var slagord som fann rik klangbotn i tida.

Folk følte seg meir og meir fremmendgjorte; arbeidet vart meir spesialisert, gamle omgangsformer måtte vike for nye. Bil, TV og anna sprengde dei gamle kontaktane. Grannelag gjekk i oppløysing, sentralisering av busetnad både i nasjonal, regional og lokal samanheng endra det sosiale mønstret radikalt.

Gamle grender vart meir eller mindre avfolka og den gamle bygde- og grendekulturen kom sterkt i faresonen. Byar og tettstader fekk eit nytt befolkningselement som hadde vanskar med å finne seg til rette i sitt nye miljø. Også det gamle bymiljøet var i endring. Nye huskolossar trengde vekk dei gamle småhusa, og sansen for estetiske verdiar syntes å skrumpa sterkt i hop.

Folk reagerte nok på dette, men dei hadde vanskar med å bli høyrde av dei som sat ved roret. Oppslutninga om Levanger Historielag viser klart at det var mange som bar på liknande tankar også her i kommunen.

Skogn Historielag hadde i lang tid arbeidd med å samle opplysningar og gje ut historiebøker. Dei som arbeidde med dette, utgjorde ein viktig kjerne, men det som ein sakna var eit organ som kunne skape breiare kontaktflate med folk i kommunen.

Det er klart at dei som møtte på det første møtet 20.10.77, hadde litt forskjellig oppfatning av kva arbeid som burde prioriterast. Somme – der i bland eg – tenkte mest på skape ei samling skriftlege kjelder og drive innsamling av tradisjonar. Andre tenkte kanskje meir på bevaring og restaurering av hus, reidskap og gjenstandar.

Historielaget hadde godt rom for begge.

ARBEIDSOPPGAVENE

Tov Solheim:

Som formann for laget den første tida såg eg det som viktigaste mål:

-         å skape større interesse for lokalhistorie i kommunen, dels ved å gjere historisk material meir kjent og lettare tilgjengeleg for folk flest,

-         at laget kunne vere til hjelp for skolane ved å skaffe høveleg material for undervisning om lokalmiljøet,

-         at nyinnflytta folk lettare skulle finne seg til rette i det nye miljøet ved at ein kunne tilby ekskursjonar, kurs etc.,

-         å vere ei støtte og ein pådrivar i arbeidet med å ta vare på og nytta verneverdige hus, reiskap o.l.

Sidsel Wohlen, formann 1980-84:

Jeg var så heldig å være formann i en tid da en økende medlemsmasse ble interessert i aktivt arbeid for lokalhistorie. Jeg ser med spesiell glede tilbake på:

-         at Christian Bjerkans fotosamling ble overdratt til Levanger kommune i  1981. Historielaget arbeidet aktivt med flyttingen av negativsamlingen til brannsikre lokaler i Levanger Sparebank, og siden med mørkeroms- og arkiveringsarbeid,

-         at vi i 1980 kom i gang med arbeidet for utgivelse av et årsskrift. Fram til i dag er det blitt over 700 sider med lokalhistorisk stoff. Årsskriftet er blitt en livskraftig tradisjon, stoff er det nok av og salget går fint,

-         at Historielaget var aktivt med i arbeidet bak dannelsen av Levanger Museum og overtakelsen av Brusve. Museet er jo fremdeles i en startfase, og kan med sin idé om desentralisert virksomhet utvikle seg til å bli en virkelig fin institusjon for innbyggerne i hele Levanger. Historielaget er representert i råd og styre, og medlemsmassen er en viktig ressurs også for museet,

-         at Reinslyst arbeiderbolig ble reddet. Historielaget overtok huset i 1983, og etter mange, mange dugnadstimer og hjelp fra utallige lag og foreninger, står huset nå ferdig restaurert på Brusve som en del av Levanger Museum.

Jeg vil også spesielt nevne samarbeidet med Per Arvid Lyngstad, som fram til sin død i 1983 var en enorm ressurs for det lokalhistoriske arbeidet i kommunen. Særlig når det gjaldt Bjerkansamlingen, men også som omviser, kåsør, artikkelforfatter og kursleder var han en ener. Han savnes ennå.

Sveinung Havik, formann 1984-87:

Jeg kan tenke meg å nevne:

-         de historiske temadagene på Hegle; utstillingen av gamle klær og tekstiler i 1984 og korndagene i 1986. Dette har vist seg å være en velegnet presentasjon av historielagets virksomhet og interesserområder. Mange mennesker samles og laget får nødvendig PR og nye medlemmer/ressurspersoner til sitt arbeid. Planen er at laget skal få til slike dager annethvert år,

-         turene og ekskursjonene som en driftig turkomité står for, til ulike steder i kommunen. Mange deltar og oppdager ”nytt land” i sin egen heimkommune. Fra 1985 og fram til i dag kan nevnes turer til jarnvinna i Heståsdalen, Ytterøya rundt, kraftverkene i Frol, Åsenfjordområdet og Hestøya. Dessuten byvandringer i Levanger sentrum, samarbridsprosjektet med Levanger Museum. Disse er blitt en publikumsgodbit, takket være Leif Rolfsjord.

-         ”Gulvklokkegruppen” og deres arbeid med detaljert registrering av gulvklokker i Levanger og Frosta kommuner. Et pionérarbeid som nå er i ferd med å sluttføres. Levanger Historielag er visstnok det eneste lag som har foretatt en slik registrering. Ros til primus motor Rolf Midttømme og Leif Kjønstad og alle medhjelperne i bygdelaga i kommunen.

-         ordningen med grendemenn og kontaktpersoner både når det gjelder innsamling av stoff til årsskriftet, salg av bøker, medlemsverving osv.

-         Levanger Lokalhistoriske Arkiv, et samarbeidsprosjekt mellom historielaget, biblioteket og Levanger kommune. Dette er en videreføring av tanker og planer på 70-tallet. Hovedformålet er å ta vare på lokalhistorisk materiale som ellers vil gå tapt. F.eks. arkivstoff som har tilknytning til enkeltpersoner, en gård eller grend, lag og foreninger, firma, institusjoner eller andre.

HISTORIELAGET I DAG

Ole Henriksø, formann fra 1987:

Jeg overtok et godt innarbeidet system med skriftstyre og turkomité i fullt arbeid, en aktiv og interessert medlemsmasse som er lagets største ressurs og aktivum, og spennende prosjekter i godt gjenge. Den desentraliserte modellen som laget driver med for å trekke inn lokale interesseområder, virker veldig bra. Togturen rundt Klumpen i juni og utgivelsen av boka ”Krigsår” har bidratt til at laget har nådd nye grupper og fått ekstra publisitet i sitt jubileumsår. Turkomitéen sto for en ny publikumstreffer med samlingen hos Kåre Hjelmstadbakk i Markabygda i sommer. Det er positivt og interessant å arbeide i et så aktivt historielag.

PLANER OG ØNSKER

Tov Solheim:

Oppgåvene for eit historielag er mange. Eg ønskjer at laget må ha rik framgang  på alle område i åra som kjem.

Sidsel Wohlen:

I løpet av de seks årene som er gått siden historielagsmedlemmene begynte å arbeide med Christian Bjerkans fotosamling, har det vært midler til faglig hjelp bare for ett år. Dette har naturligvis virket hemmende på arbeidet og bruken av samlingen. Det er tegn i tiden som tyder på at det blir mulig for Levanger Museum å ansette en fotograf til å arbeide med samlingen, og det vil være svært positivt også for historielagets virksomhet. Tenk bare på alle bilder som kunne brukes i slektsgransking, i årbøker, publikasjoner og til utstillinger og dokumentasjon ellers. Det miljøet som vil skapes rundt arbeidet med fotosamlingen, vil ha positive ringvirkninger også for laget.

Sveinung Havik:

Mange fra Levanger har tatt og er i ferd med å ta fag i lokalhistorie ved Universitetet i Trondheim. Et slikt studium innebærer arbeid med en semesteroppgave som tar utgangspunkt i et lokalhistorisk tema fra Levanger. Mitt ønske er at Levanger Historielag får i gang en publikasjonsserie for disse oppgavene.

Dessuten var det sterkt ønskelig at hovedutvalget for kultur satte av penger til et mindre stipend og la forholdene til rette når det gjelder kildetilgang, slik at historiestudenter og evt. andre kan velge å skrive om lokalhistoriske emner fra vår kommune. Verdal har allerede en slik ordning som har skaffet kommunen rimelig framstilling av lokalhistoriske aspekter.

Ole Henriksø:

Det er ingen mangel på planer i historielaget. Først og fremst må vi fortsette arbeidet med våre nå solide og tradisjonsrike prosjekter, årsskrift, turer og temadager på Hegle. I 1988 vil temadagene etter planen dreie seg om skogen.

Styret har også begynt arbeidet med en ny form for temadager. Rundt om i de forskjellige skolekretsene vil vi trekke fram en tradisjon, et minne eller en arbeidsform som er spesiell akkurat for den kretsen, og behandle dette emnet ved hjelp av utstilling, lysbilder, kåseri og lignende. Det kan nevnes møllebruk, industri, transport osv. Vi har allerede startet et slikt prosjekt. Det er Tuv-bygda som skal ta for seg istakinga på Nesvatnet. Lokalkbefolkningen vil bli aktivisert ved dette, og forhåpentligvis stimulert til å ta vare på tradisjoner i sitt nærmiljø.

KONKLUSJON

Ole Henriksø:

Jeg vil si at med den interessen som det nå er blant befolkningen i Levanger kommune for lokalhistorie og kulturvern, er jeg ikke redd for at historielaget skal miste sin anseelse og popularitet med det første. Tvert imot – jeg tror på rike år framover med stor medlemsinnsats for mange interessante prosjekter.

(ARTIKKEL I LEVANGER-AVISA, TIRSDAG 20. OKTOBER 1987.)