Kirsten Okkenhaug,
formann i jubilumsåret:

20 år er ingen alder å skryte av, men det «runde» tallet gir oss en grunn til å stoppe opp litt og se oss tilbake. Levanger historielags historie så langt er historien om mange ildsjeler som har drevet lagets arbeid framover fra det første møtet høsten 1977. En av dem som altfor tidlig gikk bort er Per Arvid Lyngstad. Han har vært blant de fremste i å tydeliggjøre vår lokalhistorie, og vi ser stadig spora hans når vi leter etter kulturminnene i Levanger.

Til vår første formann, Tov Solheim, og ellers til alle dere som leser dette og som har vært pådrivere og støttespillere i lagets arbeid, vil jeg på vegne av styret si en hjertelig takk! Vi trenger både den gamle, solide og kunnskapsrike kjernen og mange nye koster i framtida.

Det første møtet

Her er noen glimt fra de første sidene i protokollen skrevet av Sidsel Wohlen: «Torsdag 20. oktober 1977 kom en del interesserte mennesker sammen for å snakke om dannelsen av et historielag for Levanger kommune. Lektor Tov Solheim er en av initiativtakerne, i sin innledning snakket han varmt for å få et samlende organ for arbeidet med historiske spørsmål, og få en organisasjon som kan søke om midler og arbeide aktivt for å administrere arbeidsoppgavene. Historielagets oppgave er først og fremst å ta vare på både gammelt og nytt som har historisk verdi.

Kjell Hårstad, formannen i samnemnda for lokalhistorie i Nord- og Sør- Trøndelag, holdt en orientering om de arbeidsoppgaver som historielag andre steder har tatt på seg, og oppgaver som det haster med å få en løsning på. Han talte varmt for arbeidet med den nære fortid, mange ting som skjedde i de siste mannsaldre, er alt blitt historie og ting blitt borte.

Erling Berg fra Verdal orienterte så om arbeidet som er gjort i Verdal i forbindelse med arkivet og rnikrofilm-apparatet. De var så heldige å få bevilget noen penger fra kommunen til innkjøp av apparatet, og har nå fått en god del stoff fra Riks- og Statsarkivet i sine skuffer.  Debatten på møtet munnet ut i to hovedsyn; at man må samle materiell som ellers vil gå tapt, og arkivere dette, samtidig som man må få kontakt med alle aldersgrupper og befolkningsgrupper i kommunen, så de blir interes-sert i stedets historie og gjeme vil være med og arbeide for ideene som et historielag brenner for.

Etter å ha godkjent foreløpige vedtekter for laget, ble det valgt følgende interimstyre:

Tov Solheim, Amstein Trøite, Per A. Lyngstad, Johan Mo og Sidsel Wohlen.»

Kursen blir lagt

En uke senere, den 27. oktober på et møte hos Tov Solheim, konstituerte styret seg og fikk denne sammensetningen: 

Tov Solheim, formann
Amstein Trøite, kasserer
Sidsel Wohlen, sekretær
Johan Mo, styremedlem
Per Arvid Lyngstad, styremedlem
(Per A. Lyngstad var forhindret fra å møte, og i hans sted møtte Toralv Almlid.)

Så gikk man i gang med å stake ut kursen for lagets arbeid: bl.a. innsamling av gamle fotografier, ekskursjoner i marka, okkupasjonshistorie, jord- brukshistorie som f.eks. meieridrift og produksjon på gårdene, gamle vegleier, demonstrasjon av gammelt håndverk som f.eks. ysting, lafting og kullbrenning, samle kunnskap om husmannsvesenet bl.a. ved intervjuer, re- gistrering av setrer, innsamling og registrering av hesteredskaper, arbeide med et lokalhistorisk arkiv.

I samarbeid med medlemmene i laget og andre interesserte enkeltpersoner, foreninger og til dels også kommunen har det vært lagt ned et stort arbeid med en rekke av de sakene som her er nevnt. Jeg skal bare trekke fram noen av dem her.

Bjerkansamlingen På årsmøtet i Losjelokalet i mars 1979 talte Per Arvid Lyngstad varmt om fotograf Bjerkans fotoarkiv og samling av fotoutstyr, og ba laget arbeide for å få sikret dette for ettertida. Det trengtes bl.a. en avtale med Bjerkans etter- latte, et egnet oppbevaringssted for samlingen, og et arkiv over fotografiene med dubletter til utlån og salg. Per Arvid la selv ned et kjempearbeid, og vi kan trygt si at han har hovedæren for at Bjerkan-samlingen har fått den status den har i dag med høvelig oppbevaringssted på Brusve og egen fotograf ansatt. I denne sammenhengen kan det nevnes at familien Bjerkan forærte his- torielaget et pianola som ble brukt under filmframvisninger da kinoen kom til Levanger. Dette ble senere overført til Levanger Museum.

En annen interessant fotosamling som ble overført til Levanger Museum fra historielaget i 1984, er Widerøes flyfotoarkivover Levanger kommune.

Laget var aktivt med i dannelsen av Levanger Museum og i arbeidet med bevaring og istandsetting av Brusve gård tidlig på 80-tallet. Laget forpliktet seg til å rive Reinslyst arbeiderbolig og var med på flyttingen av denne til Brusve våren 1984. 

Lokalhistorisk arkiv

Når det gjelder lokalhistorisk arkiv, så fikk det snart sin plass i Levanger bibliotek, og laget har i disse 20 åra satset mye økonomisk på innkjøp av mikrofilm og utstyr til dette arkivet. Mange har gjort en Stor innsats for å samle stoff. Men her gjenstår det enda mye arbeid for lagets medlemmer! Det er en hovedoppgave for oss i Levanger historielag å få samlet inn bilder, film og intervjuer til dette arkivet. Det skal være en «minnebank» over menneskenes liv og virke i vårt distrikt, et arkiv som kan brukes til forskning og opplysningsvirksomhet i åra framover.

Årsskriftet

Høsten 1978 begynte styret å diskutere utgivelsen av et årsskrift for Levanger historielag. Det var enighet om å satse på et billig produkt i starten, og det første skriftstyret besto av Torbjørn Prestvik, Terje Veimo og Johan Mo. Våren 1981 kom det første årsskriftet ut. Det ble trykt i 700 eksemplarer og kostet 30 kr. pr. stk. Siden har det kommet et nytt nummer hvert år til en stor og trofast leserkrets.

KIokkeregistrering

På årsmøtet i mars 1982 holdt Rolf Middtømme et kåseri om gamle gulvklokker. Det resulterte i opprettelsen aven gruppe som skulle registrere slike klokker i Levanger kommune. Rolf Middtømme og Leif Kjønstad har siden ledet arbeidet og drevet et utstrakt opplysningsarbeid. (Se L.Kjønstads artikkel i årsskriftet 1983).

Fotografering av klokkene ble satt i gang 1983/84, og i regnskapet for 1984 er nevnt fotografering av 132 klokker til en pris av kr. 14520. I årsmeldingen for 84 regnes gulvklokkeprosjektet som avsluttet bortsett fra en del fotografering. Men arbeidet med sluttrapporten har tatt tid p.g.a. forskjellige omstendigheter. Når dette skrives, er 300 klokker registrert og sluttrapporten på det nærmeste ferdig. Det kan og nevnes at i kjølvannet av klokkeregistreringen er 230 klokker fra hele Innherred reparert aven av lagets medlemmer, Hans Storborg, som dessverre gikk bort i 1989.

Laget har søkt ulike instanser om økonomisk støtte til å gi ut en publikasjon om gulvklokkene og klokkemakerne. Vi er spent på det endelige resultatet av dette store og enestående arbeidet, og en retter stor takk til Rolf Midttømme og Leif Kjønstad og til alle dere som har vært med i registreringsarbeidet.

**********

Styret i Levanger historielag 1997/98 ønsker laget en aktiv og interessant framtid med fortsatt mange ivrige og iderike medlemmer.